 |
| FÅR SÆRPREG: Forskere i VRI-prosjektet Kortreist mat har vist at lokale matvarer kan ha terrori-effekter som gjør dem ekstra sunne,s makrike og attraktive. |
Forskerne som har vært knyttet til Kortreist mat-prosjektet har dokumentert stedegne kvaliteter i en rekke matvarer, og bidratt til å styrke konkurransekraften til produsentene som deltok.
Prosjektet er finansiert av VRI Trøndelag og Økonomisk Administrativt forskningsfond i Midt-Norge, samt ved at Bioforsk Midt-Norge og Høgskolen i Sør-Trøndelag har bidratt med egenandeler.
Terroir – mer enn geografi
Ifølge matforsker Marianne Østerlie, som har vært prosjektleder for Kortreist mat-prosjektet, er stedegen mat preget av lokale håndverkstradisjoner et hett tema i Europa for tida.
- En snakker om «terroir-effekter», eller unike egenskaper ved mat fra et bestemt område som følge av både natur og kultur. Jordsmonn og lokale plantearter kan sette preg på mat, samtidig som nedarvede tradisjonelle måter å behandle og tilberede mat på også preger sluttresultatet, sier Østerlie.
Dokumenterbare terroireffekter gir maten som produseres merverdi. Samarbeidet mellom forskere og de 15 produsentene som har deltatt i prosjektet har vært tett og godt, og nå foreligger også en forskningsrapport med forskningsresultatene i prosjektet.
Bidrar til forskning og næringsutvikling
- Kortreist mat-prosjektet har både bidratt til forskningsfronten når det gjelder terroirkvaliteter ved trøndersk mat, og til konkret læring, næringsutvikling og markedsføringsfortrinn hos produsentene. Det er akkurat dette vi ønsker å oppnå i VRI, nemlig vekst og utvikling for alle parter i skjæringspunktet mellom forskning og næringsliv, sier prosjektleder Øyvind Skogvold i VRI Trøndelag.
Den vitenskapelige rapporten som nå publiseres i Høgskolen i Sør-Trøndelag sin rapportserie dokumenterer og oppsummerer forskningen som er gjort i Kortreist mat-prosjektet. Det er også publisert flere fagartikler undervegs i prosjektet.
 |
| FORSKERE: Bolette Bele fra Bioforsk (i midten) og Marianne Østerlie (til høyre) er to av forskerne som har vært sentrale i prosjektet kortreist mat. Her er de sammen med melkeprodusent Johanne Enlid, som har fått sin seterrømme analysert i prosjektet. |
Produksjonssted har betydning
Matsortene som er analysert er rømme, kålrot, bringebær, geitost, jordbær og lammekjøtt. Det er trønderske småskala matprodusenter som har stilt med prøver av produktene sine, og disse er sammenlignet med hverandre og med referanseprøver der dette har vært mulig.
- For noen av disse matvarene, for eksempel rømme og lammekjøtt, har vi greid å påvise en viss terroireffekt. Gunstige omega 3 fettsyrer, antioksidanter og vitaminer fra beitegresset finnes igjen i kjøttet på lam som er slaktet direkte fra utmarksbeite, mens denne effekten avtar når lammene etterfôres med kraftfor og silo før de slaktes, sier Marianne Østerlie ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.
renger mer forskning
Andre matvarer som ble analysert, som for eksempel jordbær, har i mindre grad stedegne kvaliteter. Men forskerne understreker at det trengs mer kunnskap og flere forskningsprosjekter før en kan konkludere sikkert om geografi, klima, jordsmonn og lokal vegetasjons betydning for maten.
- Interessen for lokalt produsert mat er økende, og det er fokus på mindre meierier, lokale markeder og gårdsbutikker. Trendy forbrukere legger vekt på autentisk mat og mat som er funksjonell og helsebringende. Å dokumentere at lokal mat har disse egenskapene blir viktig, tror Marianne Østerlie.
Ved å følge lenken nederst kan du laste ned og lese hele rapporten Kortreist mat og smak med lokal identitet.
Av Anne Sigrid Haugset