VRI Trøndelag skal bidra til forskningsbasert innovasjon og verdiskaping.

Dette er VRI Trøndelags målsetting. Men hva betyr det egentlig? Les vår SOS-spalte (spørsmål og svar) nedenfor, og bli litt klokere… 

Spørsmål: Hva er verdiskaping?

Svar: Verdiskaping i en bedrift skjer når bedriften bruker sin samlede kompetanse, sin kapital og sin arbeidskraft til å produsere noe som andre ønsker å kjøpe. Gjennom salget får bedriften betalt for sin innsats, og forhåpentligvis dekker salgsinntekten opp for produksjonskostnaden med god margin.

I en verdikjede skjer det verdiskaping i mange ledd etter hverandre. I verdikjeden for melk skaper for eksempel melkebonden verdier når han dyrker gras, steller kyrne, effektiviserer logistikken i fjøset og står opp på morgenen for å melke. Melkebil-sjåføren skaper verdier når han kjører rundt på gårdene og henter melk. Meieriet skaper verdier når de bygger opp et anlegg som sikrer mattrygghet og god smak, og produserer ulike typer melk som markedet etterspør. Og kjøpmannen skaper verdier når han setter fram melkekartongene for salg.

Samlet verdiskaping for landet kalles ofte for nasjonalprodukt, og verdiskaping i en region kalles derfor regionalprodukt. VRI Trøndelag er et program for privat sektor, og vi snakker derfor alltid om verdiskaping i private bedrifter.

 

Spørsmål: Hva er innovasjon?

Svar: Ordet innovasjon betyr ganske enkelt å skape noe nytt. Og slik brukes det også ofte i dagligtale. Det å skape noe nytt vil som oftest forstås som noe mer enn å bare få en idé, men resultatet trenger ikke nødvendigvis være salgbart.

I følge Innovasjon Norge (som må vite dette!) er imidlertid en innovasjon «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier«. Denne definisjonen sier altså at bedriftens nye produkt ikke er en innovasjon før kunden har betalt for det.

På grunn av at mange i dagligtale bruker ordet innovasjon «bare» man har skapt noe nytt sikrer vi oss med å snakke om «innovasjon og verdiskaping». Da skal det ikke være tvil om at det nye produktet eller den nye tjenesten skal være ute i markedet.

 

Spørsmål: Hva betyr det at noe er forskningsbasert?

Svar: Det enkle svaret er at det er basert på forskning, altså at det bygger på forskning eller har forskning til grunnlag. Vi kan for eksempel snakke om forskningsbasert undervisning på høgskoler og universiteter, og vi kan – som i VRI-programmet – snakke om forskningsbasert innovasjon. Men det viser seg at måten man går fra forskning til innovasjon kan variere mye.

Noen ganger kan forskning gi resultater som ganske direkte kan kommersialiseres (og dermed bli en innovasjon).  Et eksempel kan være bedriften MemfoAct som produserer membraner for å fjerne CO2 fra biogass. Membranen de bruker er nemlig utviklet på Institutt for kjemisk prosessteknikk ved NTNU, og flere av forskerne bak resultatene er også med i bedriften. VRI Trøndelag støttet et forprosjekt for et IFU-prosjekt med MemfoAct og GLØR i 2009.

Når vi har direkte koblinger mellom forskning og innovasjon snakker vi ofte om lineær innovasjon. En innovasjonslogikk som bygger på denne lineære formen for innovasjon kalles STI (Science – Technology – Innovation), og navnet antyder en helt direkte årsak-virkning-kjede: Først forsker vi, så lager vi teknologi og så får vi innovasjon som resultat.

En annen innovasjonslogikk kalles DUI (Doing – Using – Interacting). Hvis STI er en forskningsbasert innovasjonslogikk, er DUI en erfaringsbasert logikk. Her er det fokus på interaktiv læring og kompetanseutvikling. Det er markeds- og nettverksrelasjonene som er innovasjonsdriverne.

En tredje form for innovasjonslogikk kalles PCI (Project – Communication – Infrastructure). Her skjer læring gjennom konkret handling,  og innovasjoner skapes av kreative prosesser i samarbeid mellom mennesker med ulik spisskompetanse. Derfor er det viktig med nettverk – du må vite hvem som har den spisskompetansen du har behov for til enhver tid. Denne logikken kan ofte finnes innenfor opplevelsesnæringene. Et eksempel på en innovasjon som kan forklares innenfor denne logikken er utviklingen av en digital scenografi til teaterstykket Glasshjerte av Marte Hallem. I dette prosjektet var det tydelig at innovasjon ble skapt i grenseflatene mellom helt ulike fagmiljøer – i første rekke mellom det kunstneriske og det teknologiske, men også mellom ulike kreative og kunstneriske miljøer og mellom ulike teknologiske miljøer (lyd, lys og digital visualisering).

I VRI-programmet ønsker Norges forskningsråd å fokusere på kombinasjonen av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Vi vet nemlig at bedrifter som klarer å kombinere forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap har høy innovasjonsgrad. Både bedrifter og FoU-miljøer har forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap hos sine medarbeidere, men innslaget av forskningsbasert kunnskap er naturlig nok større i et FoU-miljø. Ut fra dette jobber vi i VRI Trøndelag med å styrke samhandlingen mellom trønderske bedrifter og relevante FoU-miljøer. Vi mener at god samhandling lettest skapes gjennom konkret handling. Og effekten av et vellykket prosjekt kan derfor måles på (minst) to ulike måter: 1) De konkrete resultatene fra prosjektet kan, på kort sikt, nyttiggjøres av bedriften. 2) Samhandlingen mellom bedrift og FoU-miljøet er ny eller styrket, og dette kan være nyttig både for FoU-miljø og bedrift, både på kort sikt og lang sikt.